Padjalantaleden, dag 7   Kisuris - Änonjámme 16 kilometer Tilbake  

 

 

 

Klokken er sju. Den siste etappen gjenstår. Vi starter tidlig, for vi skal rekke M/S Storlule, som skal ta oss over sjøen til Ritsem. Spenningen denne dager er knyttet til to ting. Hvordan er den siste broen? Ifølge våre undersøkelseer før turen, er den ingen spøk for vandrere med en smule broskrekk. Den andre spenningen knytter seg til båtturen over Akkajaure, blir det vind? Og vind ble det. Men først, siste etappen gikk greit i flatt og lettgått terreng. Vi gikk langs elva til Akkastugorna, derfra var det bare to kilometer videre til båten.

Været var fint, etter omlag fire timer var vi fremme ved kafeen ved Änonjámme, der båten skulle gå ved ettiden. Vinden økte. Inne ved land var det ikke så ille, men Akkajaure er bred. Omsider kom båten. Vi gikk ombord, første etappe gikk nordover langs land til Vaisalouktader, der vi hentet flere vandrere. Deretter bar det ut i storhavet. Vinden var drøy og ingen av oss var høye i hatten. Heldigvis oppdaget kona til skipperen at de hadde engstelige nordmenn ombord. Hun var mannskap og gift med skipperen. Hun beroliget oss. Etter en drøy time kom vi til andre siden og kunne vente på bussen som skulle ta oss tilbake til utgangspunktet, Porjus.

     
 
Leden til Akkastugorna og båtplassen var lett og fin. Solen skinte og etter seks dagers vandring, var vi i fin form, og etappen gikk fort unna.
     
  leden        
  Velbrukt sti.   Siste etappen fulgte vi Vuojatädno til den rant ut i Akkajaure.      
    Bro      
             
   

Her er vi kommet til broen før elva løper i sjøen. Broen var høy, og for vandrere som ikke liker høye broer, var den en utfordring. Men over måtte vi. Det var bare å bite tennene sammen, fokusere og ta et skritt av gangen. Vel over var det bare et kort stykke til Akkastugorna og ytterlig et par kilometer til kaianlegget og M/S Storlule. Etter en times venting på andre siden kunne vi sette oss på bussen til Gällivare som svingte innom Porjus.

Vi var tilbake til utgangspunktet. Vi hadde gått drøyt 140 kilometer på sju dager. Været var kanskje ikke helt topp, men turen var flott. Varierte, fine løyper og flott natur, særlig på den nordlige delen der vi hadde de store sjøene. Hyttene var fine og ikke overbefolket, slik Kungsleden er i høysesongen. Det anbefales at man bruker ti dager på turen, men vi hoppet over tre hytter, og fant sju dager passende. Neste gang Padjelantaleden skal gåes velger vi kanskje Hellemobotn, Staloluokta og Sulitjelma. Leden anbefales ihvertfall.

     
             
         
  M/S Storlule kommer sigende inn med nye vandrere.   Overfarten er over, heldigvis, og vi gå i land ved Ritsem.      
         
  Fra bussvinduet ser vi i sørvest fjellene i Stora Sjöfallet og Sarek.